Igjen en god krim fra Indridason. Denne gang blir en kvinne funnet død, hengt i sitt eget sommerhus. Og det meste tyder på at det er selvmord. Vi følger igjen vår litt slitne helt, Erlandur, rundt i det islandske landskapet på jakt etter sannheten. Indridason klarer igjen å skape en uhygge og et godt plott, som gjør at man ikke klarer å legge ifra seg boka.
Viser innlegg med etiketten Arnaldur Indridason. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Arnaldur Indridason. Vis alle innlegg
tirsdag 15. mars 2011
Fjellet av Arnaldur Indridason
Igjen en god krim fra Indridason. Denne gang blir en kvinne funnet død, hengt i sitt eget sommerhus. Og det meste tyder på at det er selvmord. Vi følger igjen vår litt slitne helt, Erlandur, rundt i det islandske landskapet på jakt etter sannheten. Indridason klarer igjen å skape en uhygge og et godt plott, som gjør at man ikke klarer å legge ifra seg boka.
lørdag 28. mars 2009
Vinterbyen av Arnaldur Indridason
Så klarer altså denne islandske forfatteren det igjen - å skrive en krimbok som jeg ikke klarer å legge ifra meg. Jeg bare må lese den ferdig. Og jeg elsker det! Igjen møter vi politietterforskeren Erlundur og hans team. Og denne gangen leter de etter noen som har myrdet en ti år gammel thailandsk-islandsks gutt. Det er noe underfundig med Erlundur, med all hans tristhet og innadvendthet. Men uansett så drives han av et brennede engasjement etter å finne de som gjør urett og som myrder andre mennesker. Dette er som vanlig en litt mørk bok, og jeg synes jeg føler et islandsk grått, tåkete og litt kaldt gufs nedover ryggen hele tiden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)