torsdag 22. oktober 2009

Panserhjerte av Jo Nesbø

Jeg hadde egentlig tenkt å spare denne boken litt, til neste ferie eller til en helg jeg bare kunne krype sammen under ett pledd og lese hele helgen. Men så klarte jeg ikke å vente. Jeg måtte bare lese litt av starten av boken, men da var jeg solgt - og plutselig hadde jeg lest ferdig hele boken. God gammel Jo Nesbø stil :-) Deilig! Harry Hole er tilbake og løser selvfølgelig denne bokens mordsaker. Men det er også mørkt og dystert, og Harry er om mulig enda mer "skadet" enn tidligere. Men likevel klarer jeg ikke å la være å bli glad i fyren. Selv om jeg av og til hater valgene han tar. Men jeg synes likevel dette er Nesbø på sitt beste, løsningen rulles opp på en god måte. Du tror du har skjønt alt (på linje med de andre etterforskerne fra Kripos), men du skjønner at det må komme mer - for det er fortsatt 150 sider igjen av boka. Og jeg elsker overraskelsene, og de raske vendingene, og tankene rundt hvem Harry (og jeg) kan stole på, og hvem man ikke kan stole på. Og jeg lurer noe innmari på hvordan det er på innsiden av Jo Nesbø's hode, ettersom han klarer å komme på så grusomme og intrikate ting. Jeg tror vi skal være glade for at han er forfatter og ikke seriemorder....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar